Kristin

Da var året i gang på Fana, og de nye elevene har til en viss grad overlevd uka. Merkelig opplevelse å plutselig ha nesten hundre jenter og gutter rundt deg etter å ha vært alene med de andre miljøarbeiderne på skolen uka før.
Kjenner at stillingen som miljøarbeider tar litt på, blir veldig fort sliten og tom for energi, orker nesten ingen verdens ting om kveldene. Men litt godt er det jo også da!

Nå er da den mest hektiske uka over, og jeg ser frem til å komme inn i rutinene rundt rammetimeplanen i stedet! Tenker nok at ting blir mindre intenst heretter, og det er jo litt greit i grunn. Uansett virker årets kull som en flott gjeng, har et helt annet inntrykk av denne gjengen enn fjorårets kull, men så er jeg også i en helt annen posisjon i år, og tenker det kan påvirke hvordan jeg oppfatter de rundt meg. Men alt i alt en finfin gjeng, og jeg trives skikkelig for tiden!
Jeg er en helt annen person her, og alle problemer og tull som hører med til livet i trondheim føles langt langt borte, selv om jeg av og til hjemsøkes/oppsøkes av de problemene. Men jeg takler de på en helt annen måte, de virker så små og helt ubetydelige når jeg er her, det er så godt å bare føle at det er HELT greit å drite i det/de som irriterer meg "hjemme". Og for the record; her siktes det ikke til familie, for jeg savner familien min masse når jeg er her.

Litt bilder har det jo også blitt tatt, jeg har fanget litt trivsel og dagligdagse ting, og det liker vi!























Takk for meg.